Nylig var det kirkebrann i Porsgrunn, en flere hundre år gamel kirke brant ned. Uerstattelige verdier gikk tapt. I media leser jeg at kirka ikke hadde skikkelig sprinkleranlegg. Så dukker debatten opp i mediene om ansvaret for kirkene skal flyttes fra kommunene til staten. Dette begrunnes med dårlig økonomi i kommunene. I årevis har vi kunne lese om kirker som ikke får nødvendig vedlikehold fra den enkelte ansvarlige kommune. Dette forstår jeg godt: Med trang kommuneøkonomi må jo primærbehovene sikres først (omsorg og pleie, skole, vann og avløp m.v.).
Men når jeg samtidig kan lese at Den norske kirke sitter på verdier for flere milliarder kroner (gjentar: -flere milliarder), da stusser jeg litt. Disse verdiene består i enorme eiendommer i inn- og utlandet. Hva er vitsen med at kirken skal "sitte på" slike døde verdier? Ved å selge eiendommer, vil kirken lett skaffe uante summer, og vedlikeholdsproblemer ville bli en saga blott. Kirken er styrtrik. Den velger imidlertid å "ruge på" verdiene og overlate kostnadene for vedlikehold og drift av kirkebyggene til kommunene og staten. Kanskje er dette nettopp hensikten. Vi kommer stadig nærmere et skille mellom kirken og staten. Dermed vil kirken alene ha råderett over disse enorme verdien uten inblanding fra staten. Kan det i så fall godtas?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar