Kreativitet kan være så mangt

I en lærebok jeg leste under et av mine studier for noen år siden, omhandlet et kapittet emnet Kreativitet. En historie som der ble presentert, synes jeg var så spesiell at jeg her vil dele den med deg.

Historien, som skulle gi begrepet kreativitet en litt spesiell innfallsvinkel, var kort fortalt slik:
Under en eksamen i USA fikk fysikkstudenter en teoretisk oppgave der de skulle redegjøre hvordan de ved hjelp av et barometer skulle kunne påvise hvor høy en skyskraper var. De aller fleste studentene kunne vise dette ved å bruke fysiske formler og lufttrykket som barmeteret viste. Men 3 studenter husket ikke formlene og korrekt fremgangsmåte. De valgte derfor en litt spesiell vri på sine løsninger:

Den første svarte:
Jeg ville ha stått på taket på skyskraperen, sluppet barometeret ned, tatt tiden til det ble knust i asfalten, og så regnet ut hvor høyt det var.

Den andre svarte:
Jeg ville ha stått på taket på skyskraperen og firt barometeret ned i en lang tråd til jeg kjente at det berørte asfalten. Da ville jeg heist opp igjen og målt antall meter tråd.

Den tredje svarte (og dette er min favoritt):
Jeg ville ha ringt på døren til vaktmesteren i skyskraperen, og sagt at dersom han fortalte meg hvor høy skyskraperen var, skulle han få et flott barometer av meg.

Jeg kan ikke huske om nevnte lærebok fortalte noe om disse studentenes resultat ved eksamen.
Alle studenter i disse vårlige tider, lykke til med eksamen.

Greit nok å være optimist, men litt realisme skader heller ikke.

Å være optimist kan være en viktig drivkaft for noen og enhver. Det å ha tro på at det går bra, eller at en får det til, er med på å drive mange av oss framover. Og ikke sjelden fører denne optimismen til at målet nås. Altså uten optimismen, ville kanskje enkelte gitt opp for tidlig. Jeg ønsker her å dele med deg en historie om person jeg jobbet med på 90-tallet. Vedkommende var stasjonssjef i biltilsynet, som det het den gangen. Biltilsynet gjør jo egentlig en jobb til samfunnets beste. Bl.a. kontrollerer de kjøretøy og eventuelt skriver ut mangellapper. Dette for at bilene skal  være sikre nok til at du og jeg skal føle oss trygge når vi ferdes i trafikken. Kjøretøy som er i for dårlig stand, må selvsagt avskiltes. En helt vanlig reaksjon fra kjøretøyenes eiere når mangellapper skrives ut, er irritasjon. Ved avskilting kan vi selvsagt forestille oss at begrepet "irritasjon" ikke er dekkende nok. Denne kollegaen i biltilsynet viste toppen på optimisme da han uttrykte følgende: "Jeg er ikke fornøyd med jobben jeg har gjort før jeg, etter å ha avskiltet en bil, blir takket av eieren!"

Den norske kirke er styrtrik.

Nylig var det kirkebrann i Porsgrunn, en flere hundre år gamel kirke brant ned. Uerstattelige verdier gikk tapt. I media leser jeg at kirka ikke hadde skikkelig sprinkleranlegg. Så dukker debatten opp i mediene om ansvaret for kirkene skal flyttes fra kommunene til staten. Dette begrunnes med dårlig økonomi i kommunene. I årevis har vi kunne lese om kirker som ikke får nødvendig vedlikehold fra den enkelte ansvarlige kommune. Dette forstår jeg godt: Med trang kommuneøkonomi må jo primærbehovene sikres først (omsorg og pleie, skole, vann og avløp m.v.).

Men når jeg samtidig kan lese at Den norske kirke sitter på verdier for flere milliarder kroner (gjentar: -flere milliarder), da stusser jeg litt. Disse verdiene består i enorme eiendommer i inn- og utlandet. Hva er vitsen med at kirken skal "sitte på" slike døde verdier? Ved å selge eiendommer, vil kirken lett skaffe uante summer, og vedlikeholdsproblemer ville bli en saga blott. Kirken er styrtrik. Den velger imidlertid å "ruge på" verdiene og overlate kostnadene for vedlikehold og drift av kirkebyggene til kommunene og staten. Kanskje er dette nettopp hensikten. Vi kommer stadig nærmere et skille mellom kirken og staten. Dermed vil kirken alene ha råderett over disse enorme verdien uten inblanding fra staten. Kan det i så fall godtas?

Elevarbeider som publiseres via nettet

Prolog:

“På med pilen, Palle” er et utrykk hentet fra et TV-program tidlig på 70-tallet. Dette lørdagsprogrammet som var ukas høydepunkt i de norske hjem, gjorde meg mektig imponert. Her var et TV-kamera påmontert en armbrøst (“pil og bue”) og en blink i studio. TV-seere kunne så ringe til NRK og dirigere kameraet med armbrøsten til høyre og venstre pr. telefon. Når innringeren var fornøyd med posisjonen, ba de kameramannen Palle om å fyre av. Noen traff blinken, andre bommet. Men tenk så fantastisk: TV-seerne kunne delta i direktesendt TV fra sin egen stue! Snakk om imponerende to-veis-kommunikasjon!

Hva er Web 2.0?

For få år siden var Internett et medium der relativt få produserte informasjon beregnet på mange konsumenter. Tekst/bilder e.a. som ble lagt ut på Internett, kunne vi laste ned og lese/se på. Altså gikk kommunikasjonen én vei, fra produsent til konsument.

Så kom Web 2.0. Dette endret Internettbruken vesentlig, nå ble det mulig å kommunisere begge veier. Vi snakker gjerne om deltakerdrevne, interaktive nettjenester. Det mest kjente og beste eksempel på dette, er Facebook, der mange kan bidra med tekst, bilder, lyd og videoer på samme nettsted. Andre eksempler er blogger, wikier, ulike nettsteder for “chatting” og spill der flere konkurrerer mot hverandre samtidig på nettet. Dette betegnes gjerne som sosiale nettverkstjenester. Men også kommersielle aktører som f.eks banker har gjort det mulig for sine kunder å kommunisere med banken via deres nettside. Det er tydelig at Web 2.0 åpnet for muligheter som gjorde at bruken av Internett fikk en markant oppgang. I dag bruker vi Web 2.0 helt naturlig uten å tenke på hva som ligger bak teknologien.

Høsten 2010 ble det sagt at Facebook var blitt verdens største sosiale medium mht. antall brukere. Internett er nå blitt et medium der vi kommuniserer to veier, og der mange produserer for mange. Slik bruk av Internett utøves av folk i alle aldre, spesielt er dette populært blant barn og ungdom. Web 2.0 har altså et stort potensiale til å berike skolens undervisning.

Hvordan kan jeg som lærer bruke dette i mitt pedagogiske arbeide?

Det at barn og ungdom i dag er “storforbrukere” av Internetts ulike sosiale nettverk, både kan og bør utnyttes på en positiv måte i pedagogisk sammenheng. I norsk skole skal fem grunnleggende ferdigheter prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i alle fag. En av disse ferdighetene er å kunne bruke digitale verktøy.

Skolen skal sørge for at elevene når kompetansemålene i L-06 (Kunnskapsløftet). Prosessen fram til denne måloppnåelsen innebærer bruk av ulike strategier og ulike verktøy/hjelpemiddel. De tradisjonelle skolebøkene, blyanter og kladdebøker er velkjente gjennom alle tider. Digitale verktøy er kommet for fullt de senere år. Mange elever uttrykker at de synes bruk av pc i skolesammenheng gjør undervisningen mer interessant og spennende. På bakgrunn av ovennevnte vil det være en stor gevinst for både skolen og eleven å kombinere undervisning og bruk av de mulighetene Web 2.0 gir.

Jeg har jobbet på en skole som etablerte skole-wiki, altså skolens eget “wikipedia” (oppslagsverk) i et lukket system. Her kunne alle elever bidra med å bygge opp dette interne “leksikonet”. Relativt mange elever ble tent av denne muligheten, og la inn en rekke bidrag. Etter hvert ga andre elever utfyllende kommentarer til innleggene. Slik ble skole-wikien gradvis bygget opp. En annen mulighet er å la elevene skrive blogg. Det å vite at innleggene på bloggen publiserer ut til “alle”, vil nok motivere elevene til å forme språk og innhold best mulig. Likevel må en her være varsom, og en form for “kontroll” fra lærer før publisering vil kunne være nødvendig. For ikke å synliggjøre enkeltelevers produkter, kan det f.eks lages gruppeblogger eller klasseblogger. Web 2.0 muliggjør også at flere elever kan skrive samtidig i samme dokument. Altså kan elever produsere noe sammen uten å fysisk være sammen. Både lærer og andre elever kan gi skriftlige tilbakemeldinger på besvarelser som er levert via nettet. Undervisningsprosjekter på tvers av landegrensene via nettet er en mulighet som nok elevene vil finne spennende.

Facebook, Flickr, Wikipedia og YouTube kan også brukes i undervisningen. På sistnevnte finnes f.eks instruksjonsfilmer for skiteknikk, gitarkurs m.m. Mulighetene er uante. Det hele munner ut i lærerens innsikt, kreativitet og fantasi når undervisningen planlegges. Jeg forutsetter da at skolens infrastruktur mht. pc’er, programvarer, trådløst nett og annet nødvendig utstyr er på plass.

Skal elevene publisere sine tekster på åpent nett  eller lukket LMS?

De fleste (kanskje alle) skoler bruker i dag LMS eller digital læringsplattform (LMS: Learning Management System) som f.eks Fronter eller It’s Learning. LMS er lukkede systemer der elever kan publisere sin arbeider og kommunisere med lærere og andre elever. Et elevarbeid er som regel bare synlig for eleven (og ev. foreldrene) og læreren. Andre elever kan ikke se dette. Altså kan ingen uten tilgang ha innsyn. Motsetningen blir da at slike elevarbeider publiseres på åpent nett (f.eks i blogg). Jeg mener at sistnevnte ikke er egnet uten videre i grunnskolen. Dess yngre elevene er, dess mer varsomme må vi være med å legge deres arbeider åpent ut. Dette mener jeg har flere grunner. Det kan skade barnet dersom dets arbeid blir gjenstand for latterliggjøring, erting m.v. Dessuten er barn og ungdom gjerne umodne og derav ukritiske til hva de publiserer. Det er altså snakk om å verne eleven.

Uansett hvilken publiseringsform som benyttes, må elevenes produkter fundamenteres på nettvett (netikette), kildekritikk og opphavsrett. Dess eldre elevene er, dess mer er de i stand til å ivareta slike hensyn og vise ansvar både for seg selv og andre når elevarbeider publiseres.

Bensinen er ikke dyr

For en tid tilbake så jeg i en av riksavisene at noen økonomer hadde sammenlignet dagens bensinpris i Norge med 1970-nivået. Deres konklusjon var at dersom bensinen skulle ha steget i samme takt som lønnsnivået fra 1970, skulle bensinen ha kostet flere kroner mer enn den gjør. En annen statistikk viste at Norge har nestbilligst bensin i Europa sett i f.h.t. kjøpekraft.

Her er et utklipp fra lokalavisa Finnmarken (Vadsø) fra 30. mars 2011. Pensjonisten Leif Nylund viser en bensinregning fra 1965 som viser en bensinpris på kr. 1,70 pr. liter. Avisa viser til at dette tilsvarer ca kr.16,- pr. liter i 2011-kroner. Altså er bensinen reelt sett billigere nå enn tidligere. Men vi er flinke til å syte.

En elev som er stolt av sin skole

Nedenstående innlegg er gitt meg av Marius (11 år) med tillatelse til å bli publisert. Marius gir her i korte trekk, og på en utmerket måte sin oppfating av Gamlegrendåsen skole. Jeg ønsker å dele dette med deg fordi det vitner om en fornøyd og dyktig elev ved en trivelig og mangfoldig skole.
____________________________________________________________

 

GAMLEGRENDÅSEN SKOLE

Er en fantastisk skole å gå på. Den er flott bygd opp og har en kjempeflott

fotballbane der det skal bli kunstgress. Skolen har mange snille og erfarende lærere og noen har en sterk sans for humor.

Skolen er bygd i fløyer og har både det ene og det andre som en fantastisk

sløyd, tekstil, gymsal og mange fine klasserom. På skolen er det plass til over 500 elever og i områder er det lysløype som blir kjørt opp med en stor flott løypemaskin 1 til 2 ganger i uken. Om sommeren er det veldig fint å gå på tur og plukke bær. På skolen er det teater for de som har lyst det er et stort teater med kulisser og musikk og lys.

Skolen ligger i kongsberg komune.

Skadet i pausen av medspiller

Håndball er en fysisk tett idrett med stort temp og mye nærkontakt. Derav mye skader. Enkelte har derfor betegnet håndball som "kampsport". Men når jeg sier at jeg ble skadet av en medspiller i pausen, ser folk spørrende på meg. Men så er faktisk tilfelle. Da jeg sammen med mitt lag entret banen etter pausen, lekte noen barn/ungdommer med ball ute på banen. De sparket en fotball høyt opp på murveggen, og ballen returnerte rett mot meg. Jeg gjorde meg klar til å dempe denne ballen på brystet. Like foran meg gikk min lagkompis. Han så samme ball passere over sitt hode, og vendte seg lynraskt for å sparke ballen på hel volley bak seg. Han viste ikke at jeg sto like bak. Dermed snudde han seg og sparket meg i ribbenene. Jeg fullførte 2. omgang med bristet ribben.Håndball er en tøff sport.

En utdannelse jeg også har bruk for privat

Dette året deltar jeg på et studium som jeg faktisk også har nytte av privat.
Jeg har opp gjennom årene tatt utdannelser innen en rekke fagområder. Hensikten har alltid vært å skaffe meg kompetanse.  Selvsagt vil all utdannelse i ulik grad i blant kunne være godt å ha i privatlivet. Likevel har alltid
hovedhensikten med min utdannelse vært å skaffe kompetanse som skal være til nytte under utøvelse av et yrke.

I år er jeg student ved Høgskolen i Telemark (Notodden). Jeg tar "IKT i læring" (30 st.poeng). Og her lærer jeg mye som er svært moro å holde på med også "på fritiden". Som eksempler kan nevnes fotobehandling, lydredigering og videoredigering. Og så lærer jeg mer om hva den digitale verdene egentlig innebærer.
Studiet anbefales alle.

Læreryrket - samfunnests viktigste jobb?

Med jevne mellomrom dukker det opp debatt om lærerne i skoleverket bør underlegges en evaluering/bedømming. Underforstått skal lærere som scorer for lavt, ikke kunne fortsette som lærer i grunnskolen. Spesielt har jeg merket meg at personer med tilhørighet på høyre siden i politikken, er de som oftest forfekter slike argumenter. Det har f.eks blitt foreslått at elevene og foreldrene skal få gi sine bedømmelser av hvilke lærere som er skikket eller ikke. Motforestillingene mot slike rangeringer har vært mange. Disse har hatt som utgangspunkt alle de klare svakhetene forbundet med et slikt system. Dette har gått på momenter som rettferdighet, kriterier, objektivitet m.v.

En ting må vi erkjenne: Det finnes gode og mindre gode yrkesutøvere i alle yrker, selvsagt også i læreryrket.  Hva så med f.eks ingeniører, leger, NAV-konsulenter, elektrikere osv-osv?

Jeg vil ikke her gå inn selve debatten om for/imot eller hvorfor/hvordan osv, men kun komme med følgende påstand: Dersom det er slik at læreryrket som det eneste i samfunnet, skal underlegges et system der lærerne bedømmes av sine brukere, og at de som scorer for lavt blir ansett som uskikket, da må dette bero på at læreryrket anses som samfunnets viktigste jobb. I så fall må dette gjenspeiles i lærernes lønnsnivå, noe som vi ser ikke er tilfelle i dag.

Neste fotballtur går til Ullevaal

Lørdag 26. mars har jeg bursdag. Bursdagen feires dagen før, for på selve dagen er jeg i Oslo. Sammen med kompiser drar vi først på pub i Oslo. Så på Xich Lo (vietnamesisk restaurant). Så går turen til Ullevaal for å se Norge-Danmark. Den fineste gaven jeg kan få, er selvsagt seier. En ekstra spiss på dagen hadde jo vært scoring av Vadsø-væringen på laget.

Gleder i skolehverdagen

Jeg vil dele med deg noen fine opplevelser som læreryrket kan gi. I blant kan selv små ting varme og gi energi i en travel hverdag. Her er tre eksempler som alle skjedde i dag:

Da jeg ankom jobben, ble jeg møtt av en elev som vinket, smilte og ropte "Hei, Johnny!"
Senere på dagen, mens jeg hadde inspeksjon ute i vårsola, kom en annen elev løpende mot meg med åpne armer og sa: "Jeg må bare ha en kos av deg!" (og så fikk jeg en klem :-).
Skoledagen ble avsluttet med kroppsøving. Dvs. skitur i strålende sol, +12 grader og svært motiverte elever.
Ahhh, for en fin dag!

Fotballtur med komplikasjoner

I slutten av november 2010 var Per Arne og jeg på Fotballtur til London. Denne gang sammen med 3 andre kjenninger fra Tromsø. På forhånd hadde Per Arne bestilt og betalt 5 billetter til kampen Tottenham-Liverpool. Altså to store engelske lag. Vi gledet oss.

«Billettbyrået» EUROTEAM meldte pr. epost om visse problemer med billettene, og at vi derfor ville motta disse først utenfor stadion like før kampen som gikk søndag. Uff, dette virket skremmende. Vel, vi hadde ingen valg, billettene var betalte, og det samme var flybillettene.

Bonus-kamp:

Framme i London valgte vi imidlertid å se en annen kamp dagen før (på lørdag), nemlig Fulham-Birmingham på Craven Cottage. Vi hadde ikke billetter, men fikk uten problemer kjøpt 5 billetter på svartebørsen prutet ned til nesten ordinær pris. Vi fikk til og med sitte samlet. Craven Cottage var en slitt stadion. Men moro var det å se norske Brede Hangeland i aksjon foran sitt hjemmepublikum. En annen norsk spiller i Fulham, Bjørn Helge Riise, satt på tribunen. Kampen endte 1-1. Det var god, engelsk stemning, og vi var fornøyde. Denne kampen var en slags bonus-kamp, for reisens hovedmål var jo morgendagens storkamp.

EUROTEAM, en useriøs aktør:

Søndagen var vi på plass utenfor Tottenhams stadion, White Hart Lane, flere timer før kampstart. Per Arne kommuniserte med agenten til Euroteam via mobiltelefon, og ble bedt om å stå på en spesiell plass rett utenfor stadion. Vel, vi behøvde jo ikke stå der alle sammen, så Per Arne ble stående å vente på billettene mens vi andre gikk på Tottenham-pub 30m unna. Etterhvert møtte agenten opp med 4 billetter. Han sa han straks skulle komme med den siste. Våre 3 venner fra Tromsø ble sendt inn på stadion, mens Per Arne og jeg ventet sammen ute. Agenten dukket aldri opp, altså hadde vi en billett i manko. Hva gjør man da?

Et solid vennskap:

Jeg mente at Per Arne skulle benytte den siste billetten siden han hadde stått og ventet i 2 timer. Han mente imidlertid at jeg burde gå inn fordi han var ansvarlig for den feilslåtte bestillingen. Vi ble ikke enige, begge ville ofre seg for den andre. Vi solgte da billetten til en danske, og gikk for å se kampen på TV på pub like i nærheten. Noe positivt kom da likevel ut av dette: Vi fikk her bekreftet at vårt vennskap var godt fundamentert, og slikt gir gode følelser :-)

Værfast:

For å unngå for mye fravær fra jobben, reiste jeg hjem mandag. Per Arne og de 3 andre skulle hjem sent tirsdag. Men tirsdag begynte det å snø i London. Gatwick flyplass ble stengt, og all togtrafikk ble innstilt. Guttene tilbrakte en natt på flyplassen og neste natt på hotell i nærheten. Så måtte de fly via Stockholm og Oslo med ytterligere en overnatting. Dette ble dyrt for guttene, og de måtte være borte fra jobben hele denne uken.

Snakk om fotballtur med komplikasjoner!

Sex-trakasserte Kunnskapsministeren meg?

Mens jeg jobbet som inspektør på Åskollen skole i Drammen, ble skolen utnevnt til “Bonusskole”. Dette skjedde i august 2003. Utmerkelsen fikk vi fordi Kunnskapsdepartementet så på oss som en god skole, og som de sa: Vi var et forbilde for andre skoler i landet. Å bli Bonus-skole innebar et stort diplom samt kr. 50.000,-. Altså ikke den store summen, men heller en ære som varmet. Til å overrekke diplomet og sjekken, møtte ingen ringere enn Kunnskapsminister Kristin Clemet i egen person.  Dermed kom det også journalister fra både TV, radio og aviser. Vår skole fikk med dette stor oppmerksomhet. Taler og overrekkelser foregikk i skolens gymsal. Etterpå ble vi bedt av en journalist fra Høyres kontor om å posere med blomsterbukett og diplom. Journalisten ville at Kunnskapsminister Clemet skulle stå mellom rektor og meg med gymsalens fargerike sceneteppe som bakgrunn. På vei over gulvet til fotoseansen, gikk vi tre side om side. Jeg snudde meg da og sa helt alvorlig til Kunnskapsminister Clemet: “Tusen takk for pengene. Vi kan gjøre svært mye med 4 millioner!”. Hun gjorde store øyne og måpte et par sekunder, før hun skjønte at jeg bare ville være litt morsom. Da hun fikk fatningen tilbake, dasket hun meg på rumpeballen, smilte og kalte meg for skøyer. Jeg lo, og vi gikk videre. Noe mer skjedde ikke. 

Men hva skjedde egentlig? Hvor går grensen for hva som er sømmelig? Kunne en mannlig minister ha dasket en kvinnelig lærer på rumpeballen uten at dette hadde blitt mediestoff?  Ble jeg sex-trakassert? De som kjenner meg, vet at jeg overhode ikke følte meg trakassert. Jeg opplevde dette kun som en morsom hendelse, og Clemet var bare blid og hyggelig. Dessuten: Vi menn er jo vant til at kvinnene kun er ute etter kroppene våre :-) (hmm, hmm) Da jeg senere samme dag fortalte historien til en kompis i telefon, sa han at jeg skulle ha snudd meg og sagt: “Kristin da, din frekke tøs!”.

En fin lørdag i mars

Her vil jeg dele med deg mine opplevelser på en lørdag i mars. Egentlig opplevde jeg ikke noe som er veldig spesielt. Faktisk var dette en vanlig lørdag, men i denne bloggen ønsker jeg også å formidle vanlige og hverdagslige ting. På den måten kan du få vite litt mer om hvem jeg er :-)

Skitur i sol og varme:
Etter frokost dro min kone og jeg sammen med bikkja Teo på ski i Hokksundområdet.For de som er kjent her, kan jeg si at turen gikk fra Bermingrud og i retning Skotselv.
Løypene var nypreparerte og vi hadde for en gangs skyld "truffet" perfekt med smøringen (kanskje kan jeg bli smører'n til Northug neste år). Vi gled jevnt og rolig innover i skogene. Det var vindstille, strålende sol og +5 gr. Etter å ha gått svært, svært lang (sikkert 5-6 km), fant vi en fin plass å ta pause. Da kom matpakken fram sammen med kaffe. Etterpå Norges mest kjente tursjokolade til kaffen. Teo fikk også noe godt. Å kjenne varmen fra sola gjorde godt etter en lang og kald vinter. Tilbaketuren ga oss samme nytelse.

Noe kaldt og varmt:
Hjemme igjen ble det avslapping med TV-fotball (ManU-Bolton). Til dette formålet inntok jeg 2 kalde pils, en i hver omgang. Men jeg ble ikke kald av den grunn, for ManU's seier varmet mitt fotballhjerte.

Restaurant:
Denne lørdagen ble avrundet med restaurantbesøk sammen med min kone. Deilig 3-retters på kina-restaurant sammen med en god, spansk rødvin fra Navarra (Gran Feudo, reserva 2004).

Video-snutt fra El Clasico 2010

Her deler jeg med deg en herlig videosnutt fra . . . . .

El Clasico 2010 

Til opplysning: El Clasico 2010 gikk 10. april 2010 i Madrid på Santiago Bernabeu, og Real Madrid tapte 0-2 (selvsagt, hvem slår Barcelona?). El Clasico 2011 går enten 16. eller 17. april. Grunnen til at dato ennå ikke er fastsatt, er at dette skal være en stor TV-begivenhet. Kampen sendes på kanal(-er) til hele verden, og TV-selskapet planlegger sendetid.

Vi er der om en måned. Gleder oss ubeskrivelig!

Når en rektor har forståelse men ikke kompetansen

Det er i blant diskusjon om hvor inngående kompetanse en leder bør ha om det arbeidet som utføres ved virksomheten. I store bedrifter (f.eks NSB) er det opplagt at de inngående detaljkunnskapene er fordelt hos en rekke "underledere". I mindre bedrifter (f.eks en skole) er behovet gjerne annerledes. I hvertfall blir rektor ofte møtt med forventninger om å besitte kunnskaper helt ned til den minste detalj. Og det er forståelig, alle ønsker å bli "sett" av sin leder, og gjerne kunne ta opp alle ting med han/henne.

Men det behøver ikke å være slik. I så fall er det da viktig at lederen har "teft" og forståelse på satsinger/strategier som kan lede virksomheten mot målene og utvikling. Her vil jeg dele med deg en historie som viser hvordan en rektor uten dypere innsikt/kompetanse innen IKT, likevel sørget for at skolen fikk stor suksess nettopp på dette området. Jeg jobbet som inspektør på Åskollen skole i Drammen. Rektor var ikke mange årene fra pensjonistalderen, og hennes IKT-bruk var vel som for de fleste andre i den alderen for ca 8-10 år siden. Men hun var flink å lytte til sine ansatte som hadde tanker om utvikling innen IKT-bruk i skolen. Hun valgte derfor å satse på de riktige ressurspersonene i personalet, og bisto dem og tillrettela slik at de fikk rom til å utvikle et konsept for IKT-bruk for undervisning samt kommunikasjon med hjemmene.

Resultatet ble at Åskollen skole i 2003/2004 ble utnevnt til "Bonusskole" (dvs. stor ære, diplom og kr. 50.000,-). Allerede året etter ble skolen utnevnt til "Demonstrasjonsskole" for to år. Sistnevnte er vel den høyeste tillit en norsk skole kan bli tildelt. Det fulgte med 1 million kroner som skulle brukes for å tilrettelegge for at andre skoler skulle kunne besøke oss og lære av vår praksis. (Åskollen skole er for sin IKT-bruk nevnt spesielt i St.meld. nr. 30 (2004-2005) Kultur for læring). I dag jobber svært mange skoler på samme måte.

Fra Drammens Tidende 21/4-2004: EKTE GLEDE. Fungerende rektor Johnny Michelsen (foran til h.) og Sigrid Thielemann, leder av bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning, jubler sammen med lærerstaben på Åskollen skole. FOTO: REIDAR HALDEN.

Min mor fikk gave fra Jens Stoltenberg

Kanskje det ikke er en stor sak, men det er likevel hyggelig at min gamle mor på 87 år fikk pengegave fra Regjeringen. Her om dagen mottok hun brev om at Regjeringen ville sette inn kr. 2.500,- på hennes konto pga. dyr strøm i vinter. Da min mor ikke blogger (eller på annen måte kan formidle sin glede ut til verden), tillater jeg meg å blogge om det her.

Mapper og vurdering: Hånd i hanske !

Grunnskolen opplever stadige endringer, f.eks at undervisningen skal fundamenteres på “ny” tenkning/metodikk. Intensjonene bak slike endringer er gode og ment å føre til bedre læring for elevene. Læreryrket er et svært travelt yrke. Det er derfor forståelig at lærere i blant reagerer på at de “atter en gang” må forholde seg til noe nytt. Så skjedde da også på en skole jeg jobbet på i Kongsberg. Vurderingsforskriften som ble innført, var ikke noen vi kunne velge bort.  Den var forankret i myndighetenes formelle styringsdokumenter og dermed obligatorisk for alle grunnskoler i Norge. Da Kongsberg kommune i tillegg valgte å innføre “mappemetodikk” i alle skolene i kommunen, var første reaksjon blant flere lærere at dette i sum ble for mye nytt på samme tid.  

Jeg mener at mappemetodikk og vurderingsforskriften, er to sider av samme sak. De har de samme grunnelementene (målforståelse, elevsamtaler, underveisvurdering, egenvurdering, elevmedvirkning, veiledning og valg av strategier for nå målet m.v.). I et annet innlegg her på min blogg viser jeg til at “god vurderingskultur er den enkeltfaktoren som gir størst læringsutbytte”.  Vi har derfor alt å vinne på å få til en kombinasjon av begge disse. Illustrasjon under har jeg laget for å visualisere hvordan jeg mener disse henger sammen.

Kort om mappemetodikk:

Ofte brukes benevnelsen mappevurdering og mappemetodikk om hverandre. Med mappe menes en samling elevarbeider, og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Eleven har gjerne to eller flere mapper, f.eks en arbeidsmappe hvor “alle” arbeidene legges inn, og en presentasjonsmappe som inneholder de arbeidene eleven ønsker å vise fram. Et arbeid som ligger i arbeidsmappa kan gjerne endres/forbedres for så senere å bli flyttet over til presentasjonsmappa. Dette avgjøres av eleven selv, selvsagt i samtale/veiledning av lærer, og selvsagt med forståelse av mål og kriterier.  

Om vi ikke liker å jobbe digitalt, kan mappene gjerne bestå av ringpermer med elevens produkter i papirversjon (analoge mapper). Om mappene er analoge eller digitale, så er det likevel samme metodikk/tenkning som ligger bak. Det vanligste (og enkleste både for lærer, elev og foresatte) er likevel å operere med digitale mapper.

Dette hevdes om mapper:

·         En mappe inneholder elevens læringsmål, egne arbeid, eventuelt med tilbakemelding fra lærer  og medelev.

·         En presentasjonsmappe inneholder utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal speile elevens innsats og prestasjoner, både individuelt og i gruppearbeid. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir lagt hit.

·         En mappe kan vise hvilken utvikling eleven har hatt gjennom skoleåret.

·         Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

·         Mappemetodikken skal fremme faglig kvalitet og kontinuitet i elevens læring.

·         Mappemetodikken skal gi økt motivasjon for læring og gi eleven innsikt i egen læring.

·         Dette skal gi et bedre vurderingsgrunnlag enn prøver.

·         Sammenhengen mellom oppgaver, innsats, veiledning, kriterier, vurderingsmåter og læringsutbytte blir tydeligere

Fotballtur med komplikasjoner

I slutten av november 2010 var Per Arne og jeg på Fotballtur til London. Denne gang sammen med 3 andre kjenninger fra Tromsø. På forhånd hadde Per Arne bestilt og betalt 5 billetter til kampen Tottenham-Liverpool. Altså to store engelske lag. Vi gledet oss.

«Billettbyrået» EUROTEAM meldte pr. epost om visse problemer med billettene, og at vi derfor ville motta disse først utenfor stadion like før kampen som gikk søndag. Uff, dette virket skremmende. Vel, vi hadde ingen valg, billettene var betalte, og det samme var flybillettene.

Bonus-kamp:

Framme i London valgte vi imidlertid å se en annen kamp dagen før (på lørdag), nemlig Fulham-Birmingham på Craven Cottage. Vi hadde ikke billetter, men fikk uten problemer kjøpt 5 billetter på svartebørsen prutet ned til nesten ordinær pris. Vi fikk til og med sitte samlet. Craven Cottage var en slitt stadion. Men moro var det å se norske Brede Hangeland i aksjon foran sitt hjemmepublikum. En annen norsk spiller i Fulham, Bjørn Helge Riise, satt på tribunen. Kampen endte 1-1. Det var god, engelsk stemning, og vi var fornøyde. Denne kampen var en slags bonus-kamp, for reisens hovedmål var jo morgendagens storkamp.

EUROTEAM, en useriøs aktør:

Søndagen var vi på plass utenfor Tottenhams stadion, White Hart Lane, flere timer før kampstart. Per Arne kommuniserte med agenten til Euroteam via mobiltelefon, og ble bedt om å stå på en spesiell plass rett utenfor stadion. Vel, vi behøvde jo ikke stå der alle sammen, så Per Arne ble stående å vente på billettene mens vi andre gikk på Tottenham-pub 30m unna. Etterhvert møtte agenten opp med 4 billetter. Han sa han straks skulle komme med den siste. Våre 3 venner fra Tromsø ble sendt inn på stadion, mens Per Arne og jeg ventet sammen ute. Agenten dukket aldri opp, altså hadde vi en billett i manko. Hva gjør man da?

Et solid vennskap:

Jeg mente at Per Arne skulle benytte den siste billetten siden han hadde stått og ventet i 2 timer. Han mente imidlertid at jeg burde gå inn fordi han var ansvarlig for den feilslåtte bestillingen. Vi ble ikke enige, begge ville ofre seg for den andre. Vi solgte da billetten til en danske, og gikk på for å se kampen på TV på pub like i nærheten. Noe positivt kom da likevel ut av dette: Vi fikk her bekreftet at vårt vennskap var godt fundamentert, og slikt gir gode følelser :-)

Værfast:

For å unngå for mye fravær fra jobben, reiste jeg hjem mandag. Per Arne og de 3 andre skulle hjem sent tirsdag. Men tirsdag begynte det å snø i London. Gatwick flyplass ble stengt, og all togtrafikk ble innstilt. Guttene tilbrakte en natt på flyplassen og neste natt på hotell i nærheten. Så måtte de fly via Stockholm og Oslo med ytterligere en overnatting. Dette ble dyrt for guttene, og de måtte være borte fra jobben hele denne uken.

Snakk om fotballtur med komplikasjoner!

El Clasico: Billettene under kontroll (sier en SMS)

HURRA!
Får få minutter siden tikket det inn en gledelig SMS fra min venn i Tromsø som sa at billettene til El Clasico er i orden. Prisene får vi vite i neste uke, men det blir en hyggelig pris for oss :-)

Puhh, for en lettelse. Da har Michael Laudrup & hans hjelpetrener "holdt ord". Og vår venn  i Tromsø har gjort "store anstrengelser" for vår skyld. TAKK! (det er godt å ha venner som har forbindelser inn i verdens fotball-elite :-)

Akkurat nå sitter jeg og ser Champion League-kamp mellom Real Madrid og Lyon. Det er moro å tenke på at om ca en måned sitter vi på nettopp denne fantastiske stadion (Santiago Bernabue) og ser Real Madrid - Barcelona sammen med 80.000 andre..

Livet er fullt av herlige folk! Livet er herlig!