Mapper og vurdering: Hånd i hanske !

Grunnskolen opplever stadige endringer, f.eks at undervisningen skal fundamenteres på “ny” tenkning/metodikk. Intensjonene bak slike endringer er gode og ment å føre til bedre læring for elevene. Læreryrket er et svært travelt yrke. Det er derfor forståelig at lærere i blant reagerer på at de “atter en gang” må forholde seg til noe nytt. Så skjedde da også på en skole jeg jobbet på i Kongsberg. Vurderingsforskriften som ble innført, var ikke noen vi kunne velge bort.  Den var forankret i myndighetenes formelle styringsdokumenter og dermed obligatorisk for alle grunnskoler i Norge. Da Kongsberg kommune i tillegg valgte å innføre “mappemetodikk” i alle skolene i kommunen, var første reaksjon blant flere lærere at dette i sum ble for mye nytt på samme tid.  

Jeg mener at mappemetodikk og vurderingsforskriften, er to sider av samme sak. De har de samme grunnelementene (målforståelse, elevsamtaler, underveisvurdering, egenvurdering, elevmedvirkning, veiledning og valg av strategier for nå målet m.v.). I et annet innlegg her på min blogg viser jeg til at “god vurderingskultur er den enkeltfaktoren som gir størst læringsutbytte”.  Vi har derfor alt å vinne på å få til en kombinasjon av begge disse. Illustrasjon under har jeg laget for å visualisere hvordan jeg mener disse henger sammen.

Kort om mappemetodikk:

Ofte brukes benevnelsen mappevurdering og mappemetodikk om hverandre. Med mappe menes en samling elevarbeider, og mappevurdering betyr vurdering av de arbeidene som ligger i mappa. Eleven har gjerne to eller flere mapper, f.eks en arbeidsmappe hvor “alle” arbeidene legges inn, og en presentasjonsmappe som inneholder de arbeidene eleven ønsker å vise fram. Et arbeid som ligger i arbeidsmappa kan gjerne endres/forbedres for så senere å bli flyttet over til presentasjonsmappa. Dette avgjøres av eleven selv, selvsagt i samtale/veiledning av lærer, og selvsagt med forståelse av mål og kriterier.  

Om vi ikke liker å jobbe digitalt, kan mappene gjerne bestå av ringpermer med elevens produkter i papirversjon (analoge mapper). Om mappene er analoge eller digitale, så er det likevel samme metodikk/tenkning som ligger bak. Det vanligste (og enkleste både for lærer, elev og foresatte) er likevel å operere med digitale mapper.

Dette hevdes om mapper:

·         En mappe inneholder elevens læringsmål, egne arbeid, eventuelt med tilbakemelding fra lærer  og medelev.

·         En presentasjonsmappe inneholder utvalg av elevarbeider som skal være gjenstand for vurdering. Innholdet skal speile elevens innsats og prestasjoner, både individuelt og i gruppearbeid. Det er et mål at elevene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir lagt hit.

·         En mappe kan vise hvilken utvikling eleven har hatt gjennom skoleåret.

·         Kriteriene for å velge ut (utvalgskriterier) og for å vurdere (vurderingskriterier) må være klare for både lærer og elev (dette punktet blir viktigere jo høyere klassetrinn).

·         Mappemetodikken skal fremme faglig kvalitet og kontinuitet i elevens læring.

·         Mappemetodikken skal gi økt motivasjon for læring og gi eleven innsikt i egen læring.

·         Dette skal gi et bedre vurderingsgrunnlag enn prøver.

·         Sammenhengen mellom oppgaver, innsats, veiledning, kriterier, vurderingsmåter og læringsutbytte blir tydeligere