Det har vært forsket mye på undervisning og læringseffekt. Et svært omfattende forskningsprosjekt har tatt for seg hvilken effekt god vurderingskultur hadde på læring. Forskningen baserte seg på grunnlagsmateriale fra ikke mindre enn 80 millioner elever. Jeg går rett til en kortfattet konklusjon fra denne forskningen: God vurderingskultur er den enkeltfaktoren som gir størst læringsutbytte.
Fra høsten 2009 ble det i norsk skole innført en ny vurderingsforskrift som nettopp har til hensikt å sikre at undervisningen baseres på kvalitetssikret, individuell vurdering av den enkelte elev. Norsk skole har i alle år hatt god tradisjon for sluttvurdering, dvs. vurdering av elevens produkt (f.eks karakter på en prøve/eksamen). Den nye forskriften krever i tillegg grundig underveisvurdering (vi snakker gjerne om framovervurdering, altså eleven veiledes slik at han/hun skal kunne arbeide annerledes og forbedre seg slik at målene nås).
Utdanningsdirektoratet sier bl.a. at formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i faget.
Vurderingsarbeid tenker vi kanskje først og fremst er lærerens domene. Riktignok er dette en del av lærerens profesjon, men den nye forskriften krever at også eleven som et ledd i underveisvurderingen aktivt skal vurdere seg selv. For at en elev skal kunne vurdere sitt arbeid, må han/hun ha god kjennskap til målene. Og da nærmer vi oss den stor “gevinsten”. Jeg har selv hørt 16-åring si: “I begynnelsen skjønte jeg ikke helt hva som mentes med mål og hvordan jeg skulle vite at jeg hadde nådd det. Men vi jobbet mye med målforståelse på skolen, og da jeg etter hvert skjønte dette, ble det mye lettere å gjøre leksene. Mens jeg jobbet hjemme med leksene, kunne jeg i blant se at mitt arbeid ikke traff målet godt nok. Jeg endret derfor på noe slik at jeg nådde målet”.
Eksemplet over vil nok være som musikk i ørene for enhver lærer. Imidlertid er det mange forutsetninger som må ligge til grunn for en god vurderingskultur. Her kan kort nevnes lærers kompetanse vedrørende læringsstrategier, elevsamtaler, mappevurdering m.v. Å vurdere/veilede hver enkelt elev fortløpende krever mye tid, så mye tid at vi må “fjerne” noe av det andre vi tidligere har brukt tid på. Vi snakker om å organisere undervisningen annerledes.
Kjære kolleger, vi har store muligheter og noen hindringer. Utfordringene blir å legge undervisningen til rette slik at vi får spillerom til å bruke tid på godt vurderingsarbeid. Lett å si ja, for inn i alt dette lurer et spøkelse som heter ressurstilgang i skoleverket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar