Man skal ikke dømme andre

Mange av oss har ofte lett for å dømme andre mennesker, og da gjerne på sviktende grunnlag. Men som håndballdommer er nettopp det å dømme andre hele poenget, men selvsagt på en godt fundamentert grunnlag. Håndball er et spill som foregår hurtig og fysisk hardt. Derfor oppstår det mange situasjoner i løpet av en kamp som vi må ta stilling til i løpet av 10-del-sekunder. Men det er mange "dommere" i hver kamp: Trenere/lagleder ønsker å dømme. Det samme gjør spillere og publikum. At det da blir protester mot vår dømming, er lett å forstå. Vi er innforstått med at slike protester er endel av dommerhverdagen. Likevel vil jeg si at slike protester er færre og svakere nå til dags enn slik jeg husker for noen år siden (da jeg selv var spiller og senere trener - jeg var ikke nådig med de med sort drakt og fløyte :-). Her må det gis ros til Norges Håndballforbund som har jobbet lenge og målbevisst med å skape positive holdninger på nettopp dette området.

I dag var jeg i en merkelig situasjon: Jeg ble satt opp til å dømme alene J-15 (jenter 15 år), og det attpåtil mitt eget lag! 15-års-stadiet er såpass fartsfyllt og intenst at det absolutt bør være 2 dommere. Det er selvsagt en utfordring å være objektiv når man dømmer egen klubb. I så fall er jeg fornøyd i dag. Dette fordi min klubb (Hokksund IL) tapte, og de få protestene som kom, kom fra Hokksunds trener :-).