Prolog:
“På med pilen, Palle” er et utrykk hentet fra et TV-program tidlig på 70-tallet. Dette lørdagsprogrammet som var ukas høydepunkt i de norske hjem, gjorde meg mektig imponert. Her var et TV-kamera påmontert en armbrøst (“pil og bue”) og en blink i studio. TV-seere kunne så ringe til NRK og dirigere kameraet med armbrøsten til høyre og venstre pr. telefon. Når innringeren var fornøyd med posisjonen, ba de kameramannen Palle om å fyre av. Noen traff blinken, andre bommet. Men tenk så fantastisk: TV-seerne kunne delta i direktesendt TV fra sin egen stue! Snakk om imponerende to-veis-kommunikasjon!
Hva er Web 2.0?
For få år siden var Internett et medium der relativt få produserte informasjon beregnet på mange konsumenter. Tekst/bilder e.a. som ble lagt ut på Internett, kunne vi laste ned og lese/se på. Altså gikk kommunikasjonen én vei, fra produsent til konsument.
Så kom Web 2.0. Dette endret Internettbruken vesentlig, nå ble det mulig å kommunisere begge veier. Vi snakker gjerne om deltakerdrevne, interaktive nettjenester. Det mest kjente og beste eksempel på dette, er Facebook, der mange kan bidra med tekst, bilder, lyd og videoer på samme nettsted. Andre eksempler er blogger, wikier, ulike nettsteder for “chatting” og spill der flere konkurrerer mot hverandre samtidig på nettet. Dette betegnes gjerne som sosiale nettverkstjenester. Men også kommersielle aktører som f.eks banker har gjort det mulig for sine kunder å kommunisere med banken via deres nettside. Det er tydelig at Web 2.0 åpnet for muligheter som gjorde at bruken av Internett fikk en markant oppgang. I dag bruker vi Web 2.0 helt naturlig uten å tenke på hva som ligger bak teknologien.
Høsten 2010 ble det sagt at Facebook var blitt verdens største sosiale medium mht. antall brukere. Internett er nå blitt et medium der vi kommuniserer to veier, og der mange produserer for mange. Slik bruk av Internett utøves av folk i alle aldre, spesielt er dette populært blant barn og ungdom. Web 2.0 har altså et stort potensiale til å berike skolens undervisning.
Hvordan kan jeg som lærer bruke dette i mitt pedagogiske arbeide?
Det at barn og ungdom i dag er “storforbrukere” av Internetts ulike sosiale nettverk, både kan og bør utnyttes på en positiv måte i pedagogisk sammenheng. I norsk skole skal fem grunnleggende ferdigheter prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i alle fag. En av disse ferdighetene er å kunne bruke digitale verktøy.
Skolen skal sørge for at elevene når kompetansemålene i L-06 (Kunnskapsløftet). Prosessen fram til denne måloppnåelsen innebærer bruk av ulike strategier og ulike verktøy/hjelpemiddel. De tradisjonelle skolebøkene, blyanter og kladdebøker er velkjente gjennom alle tider. Digitale verktøy er kommet for fullt de senere år. Mange elever uttrykker at de synes bruk av pc i skolesammenheng gjør undervisningen mer interessant og spennende. På bakgrunn av ovennevnte vil det være en stor gevinst for både skolen og eleven å kombinere undervisning og bruk av de mulighetene Web 2.0 gir.
Jeg har jobbet på en skole som etablerte skole-wiki, altså skolens eget “wikipedia” (oppslagsverk) i et lukket system. Her kunne alle elever bidra med å bygge opp dette interne “leksikonet”. Relativt mange elever ble tent av denne muligheten, og la inn en rekke bidrag. Etter hvert ga andre elever utfyllende kommentarer til innleggene. Slik ble skole-wikien gradvis bygget opp. En annen mulighet er å la elevene skrive blogg. Det å vite at innleggene på bloggen publiserer ut til “alle”, vil nok motivere elevene til å forme språk og innhold best mulig. Likevel må en her være varsom, og en form for “kontroll” fra lærer før publisering vil kunne være nødvendig. For ikke å synliggjøre enkeltelevers produkter, kan det f.eks lages gruppeblogger eller klasseblogger. Web 2.0 muliggjør også at flere elever kan skrive samtidig i samme dokument. Altså kan elever produsere noe sammen uten å fysisk være sammen. Både lærer og andre elever kan gi skriftlige tilbakemeldinger på besvarelser som er levert via nettet. Undervisningsprosjekter på tvers av landegrensene via nettet er en mulighet som nok elevene vil finne spennende.
Facebook, Flickr, Wikipedia og YouTube kan også brukes i undervisningen. På sistnevnte finnes f.eks instruksjonsfilmer for skiteknikk, gitarkurs m.m. Mulighetene er uante. Det hele munner ut i lærerens innsikt, kreativitet og fantasi når undervisningen planlegges. Jeg forutsetter da at skolens infrastruktur mht. pc’er, programvarer, trådløst nett og annet nødvendig utstyr er på plass.
Skal elevene publisere sine tekster på åpent nett eller lukket LMS?
De fleste (kanskje alle) skoler bruker i dag LMS eller digital læringsplattform (LMS: Learning Management System) som f.eks Fronter eller It’s Learning. LMS er lukkede systemer der elever kan publisere sin arbeider og kommunisere med lærere og andre elever. Et elevarbeid er som regel bare synlig for eleven (og ev. foreldrene) og læreren. Andre elever kan ikke se dette. Altså kan ingen uten tilgang ha innsyn. Motsetningen blir da at slike elevarbeider publiseres på åpent nett (f.eks i blogg). Jeg mener at sistnevnte ikke er egnet uten videre i grunnskolen. Dess yngre elevene er, dess mer varsomme må vi være med å legge deres arbeider åpent ut. Dette mener jeg har flere grunner. Det kan skade barnet dersom dets arbeid blir gjenstand for latterliggjøring, erting m.v. Dessuten er barn og ungdom gjerne umodne og derav ukritiske til hva de publiserer. Det er altså snakk om å verne eleven.
Uansett hvilken publiseringsform som benyttes, må elevenes produkter fundamenteres på nettvett (netikette), kildekritikk og opphavsrett. Dess eldre elevene er, dess mer er de i stand til å ivareta slike hensyn og vise ansvar både for seg selv og andre når elevarbeider publiseres.
2 kommentarer:
Min sønn er på barneskolen, og ikke aktuelt å legge ut i andres åsy det han gjør på skolen. en dum ide
De flinke kan gjøre det, men mitt barn vil bli knytt og reserevert hvis andre enn læreren skal lese det.
Legg inn en kommentar